11 år gammel og alene

Den jenta du ser på skolen vær dag med et smil om munnen. Den jenta du ser som alltid er glad. Den jenta som alltid stiller opp for alle andre. Den jenta du ser er ikke den jenta som står der. Det er ikke slik den 16 år gamle jenta alltid har det. Dette er bare det hun viser dere. Når hun kommer hjem låser hun seg alene inn på rommet og tenker på hvor ubrukelig hun er. Hun blar igjennom sosiale medier og ser at der var enda noe hun ikke ble invitert til. Enda en fest, enda en bursdag, enda en kosekveld. Alltid alene. Alltid trist. Det startet da hun var bare 11 år. Da begynte mareritt hennes. Hun hadde vært trist lenge men nå hadde det gått for langt. Hun så bilder på nettet og leste om selvskadning. Hun hadde lenge hatt lyst å prøve for å se om smerten gikk bort da.. For å se om den psykiske smerten gikk over til noe fysisk. Det ville vært bedre. Så hun tok fatt i en blyantspisser og skrudde av skruene, slik at det kun var igjen de to skarpe kniv bladene. 

Er du klar over hvor vont ordene dine gjør?

''Fat ass''

''Du ser ikke ut''

''Ingen liker deg''

'' Jævla hore''

'' Du ser ut som et malingspann''

''Du er stygg''

''Du kunne vært fin, men du er altfor lubben''

''Hvorfor er du i live?''

''Bryr meg ikke om du dør''

'' Jævla bimbo''

'' Jævla Emo''

'' Du er feit, slank deg''

''Beinrangel''

'' Spis litt mindre, du er feit''

'' Flatbrysta''

Er du klar over hvor vondt det egentlig gjør når du sier sånt? Er du klar over hvor mange folk som sliter og har det utrolig tungt på grunn av de stygge ordene som folk som deg sier? Er du klar over hvor mange som har det ille nok fra før av? Er du klar over at du er med på å ødelegge liv? Er du klar over at de ordene du sier kanskje er grunnet til at noen kutter seg eller bruker andre metoder av selvskading? Er DU klar over at de ordene du sier kanskje er de ordene som er det som får begeret til å renne over hos en som er suicidal?  Vet du at det du sier kanskje er en av grunnene til at noen gråter seg i søvn hver natt?




Du vet ikke hvordan denne/ disse personen(e) har det hverken hjemme eller med seg selv. Du vet ikke hvordan de ser på seg selv. Du ser bare det de velger å vise deg. 




Ikke prøv deg med den populære ''Jeg bare tulla'' eller '' var bare en spøk'' Det er SÅ ikke sant, det er bare en måte å prøve å stikke av ifra skyldfølelsen du får. Tenk før du skriver noe på sosiale mediaer, baksnakker eller sier noe høyt. Tenk deg om, mer enn en eller to ganger.  Tenk om det var deg. Tenk om det var du som fikk høre dette vær dag.




Håper du ble noen tanker rikere. 

Hun var aldri bra nok (del 2)

Hun hadde faket et smil så lenge at hun trodde selv at hun hadde det bra på skolen. Hun våknet om morgenen, fikset håret, sminket seg, pusset tenner og hoppet over frokosten, som alltid. Hun brukte en god del sminke for å kunne føle seg bra nok til å gå ut døra. Men hun visste ikke at i dag når hun gikk ut døra skulle det ikke bli en helt vanlig dag. 

Hun kom på skolen, første time gikk, andre time gikk og friminuttet kom. Det var i det friminuttet hun fikk så mye smerter i magen som hun aldri hadde hatt før. ''Du ser ut som et malingspann, du bruker så mye sminke. Du ser jo faen ikke ut. '' ropte en gutt ifra trinnet over henne. Det klompet seg i halsen og hun fikk ikke fram et ord. Hun så bare på han, med et helt stivt blikk. Hun gikk ut av rommet og ned på jentetoalettet, før hun braste ut i gråt. 




Hun var aldri bra nok

Aldri bra nok. Hun følte seg aldri bra nok for noen. Ikke sine egne venner engang., ikke for familien. Mobbet ble hun ikke, eller ble hun kanskje det? Skjult mobbing. Hun ble oversett. Hun ble kke invitert. Hun ble utestengt fra alt. Alt hun skulle ønske hun kunne vært med på. Feiringer, kosekvelder, kino, slike ting hun virkelig skulle ønske hun var bra nok for. Men nei, det var hun ikke.

I mens vennene hennes satt og hygget seg og koste seg med en film eller bare det å ha noen å være med , satt hun alene. Alene på sitt rom og gråt.  I mens de satt å lo, gråt hun. Gråt av ensomhet. Gråt av å ikke ha noen som ville være med henne på fritiden. For på skolen var det jo greit. Hun fikk gå med de, hun smilte alltid på skolen, der var hun jo glad, det visste alle. På utsiden i allefall. På utsiden smilte hun jo? Så da er jo alt greit, sant? Nei. det var ikke greit. Hun hadde det jo ikke bra, hun var bare flink å late som. 



vil dere ha en del 2?

 

 

Les mer i arkivet » Mai 2016 » Februar 2014 » Januar 2014
hits